Det argentinske livet

Vi prøver å tilpasse oss det argentinske livet, og har blant annet gått til anskaffelse av mate-kopper. Å drikke mate er faktisk en kunst! Det må gjøres på den rette måten. Koppene har nå blitt imprignert ved å la brukt mate ligge i koppen over natten, og dette skal gjøres over 3 dager. Så var det å drikke maten. Det er som te, men urtene ligger ikke i pose, så man må fylle koppen med mate, riste det til siden, helle oppi varmt vann (ikke kokende) så stikke sugerøret (ja mate drikkes med sugerør) der vannet er, og når sugerøret er plassert er det viktig å ikke flytte på det! Da får man nemlig mate opp igjennom røret, og det er ikke så digg.
Før vi fant denne oppskriften på baksiden av mate-posen hadde vi litt prøving og feiling av andre måter, men nå når vi kan det er det ingenting som skal stoppe oss fra å drikke mate, slik som ingenting stopper argentinere å drikke det, de har det seriøst med seg overalt!! Mate-kopp med sugerør, mate og termos med vann. Det drikkes på skolen, i timen, i pausen, på jobb, i køer, på konsert, mens man sykler, tipper at en også drikker det i bilen. Og man deler med alle.

Så var det tango. Planen var egentlig å gå på tangokurs på skolen, men typisk at vi har time akkurat da.. Men fikk høre om et gratiskurs som skulle være i kveld. Så jeg og Haukedal prøvde oss sammen med en haug med pensjonister :P
De fleste tok det ganske så alvorlig, og vi klarte ikke helt å følge med, så vi laget vår egen tango. Likeså greit, tango er treeeeigt. Men hadde selvfølgelig vært kult å kunne danse det skikkelig, det er jo kult med de som kan det veldig bra, men tror det tar tid å lære seg å virkelig føøøle musikken..


I går var vi og observerte argentinerne i demonstrasjon. Argentina har virkelig en interessant og trist historie. I går var det offisiell fridag og minnedag for los desparacidos (de forsvunnede) som forsvant under militærdiktaturet som tok over makten i 1976. I løpet av de 6 årene da dette diktaturet hadde makten var det mellom 9000 og 30.000 som forsvant (ingen vet hvor mange, og det et tall det strides om) Folk ble kidnappet på gaten og ble aldri sett igjen, fengslene var overfylt og tortur var vanlig. En kunne bli tatt om militæret hadde en mistanke om at en var en såkalt "leftie" eller politisk terrorist.
Hver torsdag går det to grupper med mødre og bestemødre til de forsvunnede i håp om at de skal bli funnet, eller i håp om å finne barnebarna (kvinner som var gravide mens de kidnappet ble tatt fra seg ungen, og ungene ble "adoptert" vekk til militærfamilier for å bli oppdratt "skikkelig") Noen av disse har blitt funnet, men det er fortsatt håp om å finne flere. På den 24. mars hvert år går "hele" Buneos Aires sammen med bestemødrene, men det er også en dag hvor de viser annet engasjement. Det var sosialister, peronister, arbeider, religiøse grupper, homofile ++ å se. Argentinere er et enhasjert folkeslag! Men så har de også mye å demonstrere mot, etter å ha hatt utallige diktaturskifter.



Siden det var fridag i går er det flere fra kulturstudier som også har tatt seg fri torsdag og fredag for å få langhelg. Dette resulterer i :
1. Jeg er hjemme alene i leiligheten denne helgen
2. Jeg alene i semniargruppa mi og har dermed privatlærer.
Begge deler er helt fint :)